Digitale musikktjenester

Så og si daglig hører jeg på musikk, spesielt via Spotify. Om det er på vei til skole eller jobb, jobb, på tur med hunden eller når husvasken skal gjøres har jeg alltid musikken tilgjengelig enten via mobil eller PC. Er jeg ute blant folk hører jeg naturligvis med headset, mens hjemme i stua går musikken på full vreng på høyttaleren – da går plutselig moppen i takt med musikken og vasking kan faktisk bli ganske gøy (selv om lillesøstrene mine blir litt lei de samme sangene om igjen og om igjen).

Når jeg spiller av musikk via Spotify leier jeg tilgang via å betale en månedlig sum. Da unngår jeg også reklame – å bytte penger mot oppmerksomhet var egentlig ikke aktuelt for meg.  Jeg synes 99,- i måneden er en ålreit sum og relativt billig for meg som forbruker da jeg har tilgang til ufattelig mye musikk. På Spotify kan jeg ”un-bundle” albumer, altså dele opp og trekke ut enkeltsanger, noe som passer perfekt for meg med en veldig variert musikksmak – hos meg får The Beatles, Ellie Goulding og lillesøsters russesang plass i samme listen. Da får jeg ulike enkeltlåter samlet i én liste. Disse listene liker jeg også veldig godt da jeg kan dele og få tilsendt andres lister – uten å miste musikken selv. Dette er også et typisk trekk med den digitale varen som streaming er, nettopp det at man kan sende kopier/eksemplarer videre uten at man mister musikken selv. Det var ikke mulig tidligere da LP regjerte musikkbransjen.

I tillegg drar jeg stor nytte av at vi er mange brukere på Spotify, foruten at utvalget blir bedre. Da kan Spotify matche meg med en virtuell ”tvilling” med relativt lik musikksmak som meg, og foreslå musikk som kan falle i smak – det har skjedd flere ganger at Spotify har truffet spot on med forslagene som kommer opp. Slik sett er Spotify et kollektivt gode, slik som Arne Krokan beskriver det i boken ”Det friksjonsfrie samfunn” – det er ikke rivaliserende (at jeg hører på Spotify betyr ikke at andre ikke kan høre på det), og ei heller ekskluderende – hvis jeg spiller av musikken på høyttaleren kan jeg ikke hindre i å høre på. Når jeg tar på headset derimot blir det mer privat, men andre kan fortsatt høre på samme liste som meg.

Likevel er det ikke bare via streaming jeg hører på musikk. Jeg er veldig glad i å ha på radio i bakgrunnen, hvor jeg har gratis tilgang så lenge jeg har en radio eller app på telefonen. Dette er også et kollektivt gode da det hverken er rivaliserende eller ekskluderende. Musikken på radio er derimot veldig vanskelig å kopiere, og dermed heller ikke noe man kan sende videre. Samtidig synes jeg det er litt av sjarmen (kall meg gjerne gammeldags). Da styrer jeg heller ikke musikken selv, men jeg har jo en favorittkanal hvor jeg liker mye av musikken.

Spotify er en av gigantene i bransjen når det gjelder digitale musikktjenester, og hadde så mye som 40 millioner betalende brukere i september 2016 (ifølge E24). At de er kommet for å bli er det altså ingen tvil om, og gjør at fildeling og tilgjengelighet av musikken blir enklere og enklere. LP-en er ikke lenger det store, og må nok ta til takke med å være hyllepynt – det er de i hvert fall på mitt rom…

Bare noen av forslagene jeg fikk av Spotify til helgen… 

2 thoughts on “Digitale musikktjenester

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *