Uber – å velge mellom brukervennlighet og loven

Uber er et internasjonalt transportnettverksselskap med egen app, som skal formidle kjøreoppdrag mellom passasjer og sjåfør. Man sender en forespørsel hvor man ser ventetid på bil og pris, og når bilen kommer er det bare å sette seg inn – og gå ut når man er fremme. Betaling skjer via kredittkortet man har registrert i appen, med andre ord er det veldig enkelt å bruke (vil du lese mer om Uber kan du trykke her). Dette minner likevel mistenkelig mye om en annen transporttjeneste vi allerede har i Norge – men hvordan stiller Uber seg i forhold til taxinæringen?

Konkurranse og vurdering av sjåfører
Uber har kun privatpersoner som sjåfører, noe som kan gjøre at flere kommer i jobb, fordi man ikke trenger å ta kurs eller sertifiseringer (foruten førerkort). Man kan også kjøre når det passer en selv, og det er ikke noe krav om et visst antall timer – det er helt opp til deg selv! Dette betyr at flere kan komme seg i jobb eller få en tilleggsinntekt, noe som absolutt kan sees på som positivt. Jo flere som er i jobb jo bedre er det for samfunnet! I tillegg vil Uber være med på å skape konkurranse, spesielt i forhold til taxinæringen. Dette kan være svært positivt for oss som forbrukere, da dette kan presse prisene ned (Uber er billigere enn taxi) og organiseringen av taxinæringen kan endres fordi man vet at det er et billigere, og nesten identisk, alternativ. Blir Uber stort nok er det ikke sikkert at taxinæringen har noe valg dersom de skal fortsette å fremstå som et godt transportmiddel.

En annen fordel ved Uber er at det også er svært enkelt å bruke. Alt man trenger er appen og kredittkort, og resten går av seg selv. Noe som skal være en trygghet ved tjenesten er vurderingen av sjåførene. Etter endt kjøretur kan man gi sjåføren karakteren 1 – 5, og får man under 4.7 vil man miste retten til å kjøre for Uber og tas bort fra plattformen. Her vil tillit skapes gjennom nettverkseffekter – andre kunder av sjåføren vil enten anbefale eller advare andre – og dersom andre har gitt god vurdering vil vi mest sannsynlig stole på dette og sette oss inn i bilen.

Ikke bare rosenrødt
Alle disse positive sidene ved Uber er noe vi ofte hører om, men alt er ikke nødvendigvis så rosenrødt som mange skal ha det til. For sjåføren sin del er dette først og fremst et risikoprosjekt dersom dette er eneste inntektskilde. Man har ingen fast lønn, og får kun betalt for tiden man bruker på å kjøre kunden – må man vente i fem minutter før kunden kommer er dette ulønnet. I tillegg er dette private sjåfører i private biler, som gjør at man kanskje mister mange rettigheter man ville fått under regulerte former. Dette kan både gjelde sjåfør og passasjer, da det er uenighet om retningslinjene rundt Uber.

Nettopp dette er et viktig poeng – Uber er faktisk, per dags dato, ikke lovlig i Norge. Jf. yrkestransportloven § 4 må den som bedriver transporten har løyve (tillatelse fra norske myndigheter), noe Uber ikke har per idag. Dermed er det slått fast at Uber er ulovlig, og i desember 2016 skrev NRK at så mange som 105 sjåfører er blitt anmeldt av Norges Taxiforbund for å drive ulovlig pirattaxi. Øystein Trevland i Norges Taxiforbund sa at ”Det er grunn til å tro at Uber medvirker og tilrettelegger for kriminell virksomhet”, noe som for så vidt er sant. Så lenge det ikke er lovlig kan det jo anses som kriminelt, og at det kommer fra Norges Taxiforbund er heller ingen overraskelse. Uber er en stor konkurrent for taxinæringen, og om de blir store nok kan de faktisk presse de lovlige taxiene ut av markedet.

To likestilte aktører?
At Uber er ulovlig fordi sjåførene ikke har løyve er nok for mange et tungt nok argument til å holde seg til den ordinære taxien. Men trenger det å være sånn? Først og fremst ble yrkestransportloven først skrevet i 1964, senest oppdatert i 2016 – men da handlet endringene om miljøhensyn, ikke digitalisering. At lovverket ikke henger med i en tid hvor digitaliseringen går raskere og omfatter mer og mer i samfunnet er synd. Uber har kommet opp med et fantastisk konsept som en konsekvens av delingsøkonomien, og har en fullt utviklet tjeneste som er svært brukervennlig. Vil det i fremtiden bli åpnet for at Uber og tradisjonell taxi kan bli konkurrenter med like vilkår og forutsetninger? Eller enda lenger – vil de kunne slås sammen? Dette er vanskelig å spå så lenge lovverket henger etter, men at staten bør holde et øye med de alternative løsningene forbrukerne har kommet opp med, er det ingen tvil om.

 

Bilde: herfra

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *